24. januar 2007

Killing in the name of...

Hurra - endelig: Min første blogpost, postblog, blogblog, blog, gobble gobble - hmmm, blog-terminologien er ukjent farvann, så det lønner seg å stupe flatt...., for ellers drukner man. For dette, dette er dødens tjern.

Ok, det var min måte å innlede på. Nå til sakens kjerne: På vei hjem fra jobb hadde en gammel klassiker klart å smyge seg inn på iPoden min. Apple kan dette med randomization. Rage against the machine hadde nemlig fått rikelig med spilletid, og ut av earbudsa krøp Killing in the name of. Jeg ble så glad, men så sint, og så glad igjen, og så sint igjen. Den sangen har så mange nivåer, selv om den tekstvis er forbausende enkel i budskapet som prøves formidlet...

Killing in the name of!
Some of those that work forces, are the same that burn crosses
Some of those that work forces, are the same that burn crosses
Some of those that work forces, are the same that burn crosses
Some of those that work forces, are the same that burn crosses
Huh!

Killing in the name of!
Killing in the name of

And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
And now you do what they told ya
But now you do what they told ya
Well now you do what they told ya

Those who died are justified, for wearing the badge, they're the chosen whites
You justify those that died by wearing the badge, they're the chosen whites
Those who died are justified, for wearing the badge, they're the chosen whites
You justify those that died by wearing the badge, they're the chosen whites

Takk til Rage! Jeg tror faktisk de var inne på noe, men de er veldig sinna da! Slapp av! Ta deg ei pille! Det ordner seg!

1 kommentar:

Anonym sa...

Samma songen


Stundom vert du vàr ei kjensle
gløymd og gøymd på mørke djup

Ho brer seg som ei kjempebølgje
og fangar deg mot bratte stup

Ho opner sine likblå lepper
og slukar deg med hud og hår

Du virvlas inn i gamle minne
ein strøym av gøymde banesår

Trykket stig og skallen bankar
lunga skrik: Eg må ha luft!

Alle dine sansar vaknar
eit siste syn, ein siste duft!


Men nett da stoggar Siri songen
og spør deg fryktsam: "Går det bra?"

"Kjære deg, du så så rar ut
som om du var langt herifra"

Du finn fram maska, finn att pusten
og smiler "Vil du ha et til?"

Når du står og fyllar glasa
kviskrar ho: "Du er så snill.."

Men du kan ikkje høyre anna
enn kviskringa fra visdomstanna:

"Det var samma songen
som den gongen"

"Samma songen
som den gongen"

"Samma songen"