There's a monkey on my shoulder with a miniature cymbal

T-h-e
f-e-a-r
o-f
l-o-s-i-n-g
w-h-a-t
I
d-o-n-'t
h-a-v-e

h-a-l-f
o-f
y-o-u
i-s
m-o-r-e
t-h-a-n
t-h-i-s

s-w-e-e-t
g-i-r-l
l-e-n-d
m-e
y-o-u-r
k-i-s-s

I
a-m
r-u-n-n-i-ng
d-r-y
f-r-o-m
t-h-i-s
d-e-f-e-c-t-i-v-e
v-a-l-v-e

Uten yoghurt molte stor

Yog hurts, yog scars!

Månedens oppdatering er over oss, eller rettere sagt....MEG. Jeg teller uendelige, utakknemlige kalenderdager siden siste innlegg, og det tynger meg på en måte...ikke snart. Likevel, jeg føler det som min oppgave, eller rettighet eller hva man må mene, å gi en liten innføring i hva som har skjedd siden sist.

Jo, på innkjøpssiden har det gått radig unna! Tekniske duppedingser i alskens former har tilkommet heimen. Det samme kan sies om møbler, filmer, musikk, eksotisk mat og dertil eksotisk drikke. Opptrer det materielle forbruket som et beskyttende skall for det tomme indre som av og til kan betegnes som et liv, spør du deg kanskje? Kanskje, sier jeg. Eller, jeg vet ikke. Nei, jeg er teknologiinteressert - det var det! Lord, give me strength.

Champagne har blitt drukket, øl og vin likeså. Alle disse tre alkoholvariantene passer usedvanlig godt til mat, dog hvert til sitt bruk. La meg samtidig avlive en norsk sannhet med én gang! Champagne og jordbær hører IKKE sammen.

De siste par ukene har Oslo vist seg fra sin beste side med sol, sol og atter sol. Og med sol kommer de solbrune og blide jentene fram fra hiet - sweet. Som man kanskje forstår har det blitt soling, pilsing, grilling, frisbeeing og fotografering. Solbrent/brun har man også blitt. Nå gjelder det å holde på grunnlaget til ferien begynner for alvor! Under én måned igjen nå!

Oooo, got to go, Radiohead på radioen, men før jeg gjør det:

Månedens artist og låt (for meg): PJ Harvey (The devil)
Månedens aktivitet: Livsnyting
Månedens uff: Usosiale og inngrodde folk

Helt til slutt vil jeg sitere en veldig fin låt:

All I can ever be to you is a darkness that we knew
And this regret I had to get accustomed to
Once it was so right
When we were at our high
Waiting for you in the hotel at night
I knew I hadn't met my match
But every moment we could snatch
I don’t know why I got so attached
It’s my responsibility
You don’t owe nothing to me
But to walk away I have no capacity

She walks away the sun goes down
She takes the day but I’m grown
And in this grey,
In this blue shade
My tears dry on their own

Takk Amy, det kommer til å gå så mye bedre, skal du se!